Bokmålsordboka
gêne, gene
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gene | genen | gener | genene |
| en gêne | gênen | gêner | gênene |
Uttale
sjeˋneOpphav
fra fransk; beslektet med sjenereBetydning og bruk
det å være brydd;
Eksempel
- være til gêne